25 oktober 2006

Bil, råning og sånt

Jeg må innrømme en ting. Har i alle år ikke akkurat brukt mine fineste ord om fritidssysselen råning. Å kjøre i timevis uten mål og mening oser helt klart ikke av sosial intelligens eller overflod av hjerneceller. Allikevel har vinden skiftet retning. I hvert fall noen grader. Jeg unnskylder det hele med at å kjøre i ulendt terreng med firehjulstrekker er noe totalt annet enn å kjøre frem og tilbake mellom to rundkjøringer med smårips i baksetet. Bildene er derfor fra en av ettåringsteamets mange råneturer.


Jepp, da er det offisielt. Her er bildet av Sigurd som råner glad og fornøyd rundt i Mali.


Broooom. Legg forresten merke til kufangeren i front. Hvorfor kan du lese litt lenger ned.


Alle, som syntes at glattkjøring med kjøreskolen var gøy, vil elske å kjøre i sand. Det er nemlig mye morsommere!


Hmm. Hvilken vei skal man velge når det ikke er noen veier? Et luksusproblem etter min mening!


Biler har heller ikke akkurat vært mitt yndlingssamtaleemne, men når det kommer til terrengbiler så stiller jeg meg litt annerledes. Er kanskje blitt litt påvirka av min ettåringskollega, som har skremmende mange timer bak rattet takket være jevnlig (taxi:)kjøring på Sunnmøre, og et år på motormekkelinje på folkehøyskole. Jaja, samme kan det være. Her kommer uansett noen morsomme detaljer om den fete terrengbilen du ser på bildene over:
Bilen går under kallenavnet monsteret eller slakt’ern. Bilen har nemlig prestert å likvidere to uskyldige kuer. Den første var en helt ordinær ”bil treffer et stort dyr” ulykke. Etter uhellet ble det satt opp en diger kufanger i front, som det viste seg skulle spille hovedrollen i drapet på nok en intetanende ku. Dyret presterte nemlig å få trædd det ene hornet inn i kufangeren, for så å bli slengt inn i siden på bilen. Ganske utrolig egentlig, men det er sånt som skjer når kufangeren bestemmer seg for å gjøre jobben sin. Ellers kan jeg fortelle at bilen veier 2,4tonn (!), har to bensintanker på til sammen x-liter, plass til 10pers, 6-sylindra motor, to reservedekk, vinsj og selvfølgelig firhjulstrekk+++. Er det rart det plutselig har blitt morsomt å råne?

Kassett 4-ever!

Det er merkelig hvordan noen ting i Norge er aktuelle for museum, eller har status som utdødd, mens akkurat de samme gjenstandene lever i beste velgående i Afrika. Ta for eksempel musikkmediet kassett. Hvor lenge er det vel siden du puttet en kassett i kassettspilleren, for så å spole deg frem til ynglingssangen din? Tipper det var rundt de tider da folk tok til fornuften og droppet hockeysveisen. Her i Mali får du til sammenligning nesten ikke tak i annet. Fattigdom spiller helt klart en viktig rolle her, men jeg tror også det skyldes at store deler av Afrika ikke er skapt for fintfølende tekniske duppeditter. Det er dessverre alt for mye støv i lufta til at noe sånt kan fungere i lengden. Derfor finnes mye av vestens nedstøvete (ironisk nok) og utdaterte teknologi fortsatt her nede. Liker å tenke at det viktigste er ikke at ting har fiffige detaljer eller funksjoner, men at de fungerer til sitt formål. En annen ting som er verdt å tenke over er at vårt tekniske nivå er et resultat av rundt 100års utvikling. Den samme utviklingen skjer nå i Afrika, men på ca. ¼ av tiden vi brukte. Til sammenligning kan du se for deg en helt gjennomsnittlig bonde fra Norge på 1925-tallet, som får en bærbar datamaskin i fanget. All logikk tilsier at personen ikke ville ha skjønt bæret. Er det egentlig rart at det tar litt tid å få opp den tekniske standarden her nede?! Synes derfor det er en imponerende forandring som foregår i mange av verdens utviklingsland. Nå må det nevnes at tilgangen på teknologien dessverre er veldig skjevt fordelt p.g.a. den dyre prisen og liten tilgang på strøm, men alle skolebarn i Mali har på papiret krav om å få litt dataundervisning. Jeg håper derfor at denne tekniske utvidelsen ikke stanser opp, men blir tilpasset afrikanske forhold. På den måten, tror og håper jeg, at noe av verdens skjevhet kan bli noen hakk mer vannrett.

Ps. Hvis du ikke har noen store planer for dagen så anbefaler jeg å tørke støvet av noen gamle kassetter, for så å nyte lyden av båndet som spoler seg frem til de låtene du trodde/ønsket du hadde glemt. God fornøyelse!

20 oktober 2006

Fine Fombori Fjell

Fjell er fint altså. Derfor er det så fint at det er mange fjell rundt der jeg bor. Fine fjell lokker alltid, og derfor er det vanskelig å ikke dra på fjelltur. Finito.

Et tre med interessant vri. Bokstavlig talt et opp-ned-tre.


Chill’ern.


Velg riktig svaralternativ:

a: En konvertert ettåring.

b: en ettåring som dypper sitt hode i den kalde (!) fjellbekken.

O, du store merkelige kamel

Kameler er tøffe dyr. Ingen tvil om det. Tvilen ligger vel heller i hva dyret ligner på. La meg forklare. Bakfra ligner kamelhodet faktisk litt på et strutsehode, og rett forfra ligner ansiktet på en sau. Beina kunne ha vært tatt fra en giraff, mens selve kroppen ligner en del på en hestekropp. Pukkelen på ryggen kan sammenlignes med det afrikanske kuer har, fotsålene minner om en elefant og i væremåte ligner kamelene på et esel. Er det rart jeg er fascinert?!

Hadde meg forresten en kameltur her om dagen. Dro av sted sammen med den norske lærerstaben her i Mali. Vi var, inkludert meg selv, til sammen 4 stykker på tur. Den Norske Skolen i Mali ikke verdens største for å si det sånn, men en trivelig gjeng er det allikevel.


Tre lykkelige kameler er bedre enn én.



Denne kjekkasen var min utvalgte kavaler for anledningen.

Den fødte kamelrytter?


Skyggeleking


En kamel eller en dromedar?

Ps. Til alle dere bedrevitende som tror dere har greie på alt. Ja, jeg vet at kameler skal ha to pukler, og at de kamelene jeg dro på tur med hadde bare en. Det er bare det at her i Mali kaller man alle dromedarer for tuareg kameler og alle kameler med to pukler for arabiske kameler. Jeg personlig har alltid ønsket meg et samfunn hvor alle blir behandlet likt. Det samme gjelder selvfølgelig også for kameler. Derfor bryr jeg meg ikke om at folk er svarte eller hvite, eller om at kamelene har en pukkel eller to.

10 oktober 2006

Kånge

Det er et velkjent fenomen at utlendinger sliter med å utale norske navn. I mitt tilfelle har det blitt så ille at jeg har fått et afrikansk navn! Det ble gitt som en gave, og er en helt normal skikk her i landet. Jeg går derfor under navnet Souleymane Bah blant de lokale. Fornavnet er fulani for Salomo, og er hentet fra GT/Koranen. Etternavnet fikk jeg automatisk av han som gav meg navnet. På den måten har jeg blitt en del av en adelig familie, og jeg har navn etter en vis keiser. Helt konge altså!

09 oktober 2006

Go Mali

I går gikk Mali av hengslene. Nasjonallaget presterte nemlig å vinne en fotballkamp, og det over erkerivalen Togo. Etter kampen var det rene 17. mai stemningen med tog og sang i gatene. Morsomt! Det var også noen som gikk rundt og sang at Mali nå kom til å vinne hele Coupe Afique (Afrika-mesterskapet), men det betviler jeg litt. Optimismen er uansett på topp. De leder jo tross alt gruppa si!

Place Club Pts J V N D Buts + Buts - Diff.
1e Mali 4 2 1 1 0 1 0 +1
2e Bénin 3 2 1 0 1 3 2 +1
3e Togo 3 2 1 0 1 2 2 0
4e Sierra Leone 1 2 0 1 1 0 2 -2


08 oktober 2006

Oppbyggende dager

Jeg vet hva balsam for sjelen er. Det er nemlig å boltre seg ved Nigers bredde på et av Bamakos fineste hoteller i 5 døgn, og samtidig gjøre sin ettåringsjobb. Må innrømme at det ikke akkurat er hverdagskost, men det er sånt som skjer når alle nordmenn som jobber med misjon og bistand i Mali møtes til noen oppbyggelige dager sammen i hovedstaden. Naturlig nok var det en del unger som fulgte med foreldrene på konferansen, og det er her jeg kommer inn. Min jobb ble derfor å sørge for at ungene hadde et best mulig opphold mens foreldrene trimmet hjernebarken. Tross mange energifulle unger ble det rikelig med tid til å nyte det harde
ettåringslivet.


Solnedgang bak hotell Mande, som har vært mitt hjem den siste uken.


Jeg og André gir alt i vår ettåringsjobb.




Heldigvis var vi flere til å holde styr på alle ungene. F.v. Johannes, André, Karin og Birgit. Johannes er da ettåring i Mali for NLM mens de to sistnevnte nøt sin høstferie i Mali kombinert med litt jobb med de minste norske barna.

Perfect match: Luksushotell og terrengbiler.