The Kick Inside

Tenkte jeg bare skulle drive litt reklame for et band jeg hadde en liten sommerflørt med i fjor sommer. Det vil si at jeg rakk å spille en minikonsert samt to låter i studio før jeg rømte nedover til Mali. Bandet heter The Kick Inside, og lever i beste velgående den dag i dag. Så hvis du kommer over en konsertplakat så ikke nøl med å møte opp!

Sangene* jeg var med å spille bass på kan du høre her. De er verdt en lytt!
(*De to øverste)

En hyllest

I fjor tilbrakte jeg hverdagen på Sunnmøre Folkehøyskole i Ulsteinvik. Dagene der ble blant annet brukt til å leke seg i Sunnmørsalpene. Har alltid vært glad i fjell og friluftsliv så linja Multisport passet meg som hånd i gore-tex hanske. I år er jeg på et helt annet kontinent langt fra snødekte tinder. Man kan trygt si at settingen er en annen, men heldigvis er det ikke sånn at vestlendingene har enerett på vakre og dramatiske fjellformasjoner. Mali gjør faktisk sitt krav på det området. Legger derfor ut noen bilder som hyllest til Sunnmørsalpene, Sunnmøre Folkehøyskole og alle fjellene her nede ved Saharas bredde.

Har aldri sett så mange soloppganger i mitt liv som jeg har gjort her nede. Det er derfor ikke noe minus at overgangen fra dag til natt er så fantastisk vakre. Bildet er tatt på vei oppover til toppen 1080.

Privat bærer hadde vært noe å hatt på Multisport-turer!

Utsikt fra Malis nest høyeste topp. Den heter 1080. Er det noen som klarer å gjette hvor høy den er?

Sigurd som mange SUFH-ere kjenner meg. Alltid like moro å hoppe litt, sier jeg.:)

Disse vakre fjellene kan jeg beskue fra byen min Douentza.

Utsikt fra Hombori, som har status som det høyeste fjellet i Mali. (Eller vi kom ikke helt opp på selve toppen fordi vi ikke hadde med oss klatreutstyr. Utsikten var uansett ikke noe å klage på!)

Det at alt rundt er så flatt gjør fjellformasjonene ekstra spektakulære. Akkurat som havet/fjordene gjør Sunnmørsalpene så mektige. Fjellet her kalles Fatomatas hånd.

Og til alle SUFH-ere som har tenkt seg til Ulsteinvik denne helgen: Ha en heidundrades bra helg! Skulle gjerne ha vært der sammen med dere, men kan dessverre ikke få med meg alt her i livet…

Verden har blitt en sau rikere

I dag tidlig skjedde det et lite under. En liten sau så dagens lys for første gang. Biffen har nemlig blitt den stolte mor av en liten guttekrabat. Siden jeg hele veien har holdt meg innenfor matfeltet når det gjelder navn til mine små sauevenner har jeg bestemt at den lille skal hete Indrefilé.

Mor og sønn, i skjønn forening

Nåååååååååååååååh, så søt den er… (det er i hvert fall den søteste indrefiléen jeg har sett, men skal kanskje ikke så mye til for å blir det)

Som den gode mor pleier Biffen sin sønn med kjærlighet og omsorg.

Snakk om effektiv sau. Bare noen timer etter at den traff bakken er den på vei opp på alle fire.

Ps. Til alle sarte og overbeskyttende sjeler i den vestlige verden så kan jeg berolige dere med at jeg ikke har noen onde baktanker med navnet til den nye tassen. Dyret skal få lov til å ha et lykkelig liv med mye mat og moro helt til den en vakker dag blir midtpunktet på en eller annen fest. Det er en brutal ting å være sau skjønner dere…

Juleoppsummering

Da var det på tide med en liten oppsummering av høydepunkter fra juleferien 06/07, i stikkordsform:

Treffe familien igjen, båttur på Niger, besøk til en fulanilandsby, miniskiutforkjøring på sand, kuoverfart, mye sjokoladespising, tre dagers tur til byen ved verdens ende (Timbuktu), lesing av norske tegneserier, kameltur i ørkenen, pinnekjøtt, sanddynekjøring med firhjulstrekker, fest og julegudstjeneste med menigheten, frisbeegolf i hagen, feiring av nyttårsaften med alle norske i Douentza, besøk til Dogonland (et fjellområde hvor folkeslaget Dogon bor), terrengkjøring med firhjuling, besøk til den muslimske pilgrimsbyen Djenné (hvor bla. moskéen, som er verdens største jordbygning, ligger), bo og spise gratis på hotell(takk mam+pap), henging i hovedstaden Bamako, landskamp i fotball (Norge-Mali 2-3), elbasspilling og mye kvalitetstid med mamma, pappa og storebror Kristian.

Familien hadde med så mange norske varer at man kunne mistenke dem for å ha ribbet en hel matbutikk. Noe jeg egentlig synes er helt greit!

I mangel på snø i hjemlandet måtte familien Vatne helt til Douentza for å teste skiformen. Nedenfor ser vi pappa Helge i fin flyt nedover sanden.

På vei inn i Sahara med retning mot en oase av en Tuareg* leir. På kamel selvfølgelig!
*et ørkenfolk

Sheik Sigurd ”Ben Redic Fy Fazan” Vatne nyter som vanlig det livet har å tilby.

Til de spesielt interesserte:
- Helstekt smakte til forventningene.
- Flere bilder fra juleferien finner du på bloggen til bror Kristian og på flickr siden hans.