Bil, råning og sånt
Jeg må innrømme en ting. Har i alle år ikke akkurat brukt mine fineste ord om fritidssysselen råning. Å kjøre i timevis uten mål og mening oser helt klart ikke av sosial intelligens eller overflod av hjerneceller. Allikevel har vinden skiftet retning. I hvert fall noen grader. Jeg unnskylder det hele med at å kjøre i ulendt terreng med firehjulstrekker er noe totalt annet enn å kjøre frem og tilbake mellom to rundkjøringer med smårips i baksetet. Bildene er derfor fra en av ettåringsteamets mange råneturer.
Jepp, da er det offisielt. Her er bildet av Sigurd som råner glad og fornøyd rundt i Mali.
Broooom. Legg forresten merke til kufangeren i front. Hvorfor kan du lese litt lenger ned.
Alle, som syntes at glattkjøring med kjøreskolen var gøy, vil elske å kjøre i sand. Det er nemlig mye morsommere!
Hmm. Hvilken vei skal man velge når det ikke er noen veier? Et luksusproblem etter min mening!
Biler har heller ikke akkurat vært mitt yndlingssamtaleemne, men når det kommer til terrengbiler så stiller jeg meg litt annerledes. Er kanskje blitt litt påvirka av min ettåringskollega, som har skremmende mange timer bak rattet takket være jevnlig (taxi:)kjøring på Sunnmøre, og et år på motormekkelinje på folkehøyskole. Jaja, samme kan det være. Her kommer uansett noen morsomme detaljer om den fete terrengbilen du ser på bildene over:
Bilen går under kallenavnet monsteret eller slakt’ern. Bilen har nemlig prestert å likvidere to uskyldige kuer. Den første var en helt ordinær ”bil treffer et stort dyr” ulykke. Etter uhellet ble det satt opp en diger kufanger i front, som det viste seg skulle spille hovedrollen i drapet på nok en intetanende ku. Dyret presterte nemlig å få trædd det ene hornet inn i kufangeren, for så å bli slengt inn i siden på bilen. Ganske utrolig egentlig, men det er sånt som skjer når kufangeren bestemmer seg for å gjøre jobben sin. Ellers kan jeg fortelle at bilen veier 2,4tonn (!), har to bensintanker på til sammen x-liter, plass til 10pers, 6-sylindra motor, to reservedekk, vinsj og selvfølgelig firhjulstrekk+++. Er det rart det plutselig har blitt morsomt å råne?
Jepp, da er det offisielt. Her er bildet av Sigurd som råner glad og fornøyd rundt i Mali.
Broooom. Legg forresten merke til kufangeren i front. Hvorfor kan du lese litt lenger ned.
Alle, som syntes at glattkjøring med kjøreskolen var gøy, vil elske å kjøre i sand. Det er nemlig mye morsommere!
Hmm. Hvilken vei skal man velge når det ikke er noen veier? Et luksusproblem etter min mening!
Biler har heller ikke akkurat vært mitt yndlingssamtaleemne, men når det kommer til terrengbiler så stiller jeg meg litt annerledes. Er kanskje blitt litt påvirka av min ettåringskollega, som har skremmende mange timer bak rattet takket være jevnlig (taxi:)kjøring på Sunnmøre, og et år på motormekkelinje på folkehøyskole. Jaja, samme kan det være. Her kommer uansett noen morsomme detaljer om den fete terrengbilen du ser på bildene over:
Bilen går under kallenavnet monsteret eller slakt’ern. Bilen har nemlig prestert å likvidere to uskyldige kuer. Den første var en helt ordinær ”bil treffer et stort dyr” ulykke. Etter uhellet ble det satt opp en diger kufanger i front, som det viste seg skulle spille hovedrollen i drapet på nok en intetanende ku. Dyret presterte nemlig å få trædd det ene hornet inn i kufangeren, for så å bli slengt inn i siden på bilen. Ganske utrolig egentlig, men det er sånt som skjer når kufangeren bestemmer seg for å gjøre jobben sin. Ellers kan jeg fortelle at bilen veier 2,4tonn (!), har to bensintanker på til sammen x-liter, plass til 10pers, 6-sylindra motor, to reservedekk, vinsj og selvfølgelig firhjulstrekk+++. Er det rart det plutselig har blitt morsomt å råne?
posted by Merete Eriksen og Sigurd S. Vatne at 21:33
3 Comments:
hei!
d va søstern, Kristin, som sa ej måtte sjekke ut bloggen din;) virka som om Mali e plassen for dej, me kamela å greier! flotters!
gøy blogg, masse bilde = bra!
kos dej vidare i Mali!
ingrid øygard
"Å kjøre i timevis uten mål og mening oser helt klart ikke av sosial intelligens eller overflod av hjerneceller".
"Er kanskje blitt litt påvirka av min ettåringskollega, som har skremmende mange timer bak rattet takket være jevnlig råning på Sunnmøre".
Føler ikkje akkurat du plasserer meg i eit godt lys her Sigurd! =)
Koseoverdose frå din eittåringskollega! ;)
Svar på tiltale:
Etter store diskusjoner med meg selv har jeg besluttet å forandre litt av teksten i en mer postiv beskrivning av min medarbeider. Det nye utkastet blir derfor som følgende:
"Er kanskje blitt litt påvirka av min ettåringskollega, som har skremmende mange timer bak rattet takket være jevnlig KJØRING på Sunnmøre, og et..."
Håper du er fornøyd nå. Talas!
Legg inn en kommentar
<< Home