NT-fest

I Mali og Vest-Afrika finnes det et nomadefolk som heter fulaniere. Historisk sett har de holdt på med kvegdrift, men ettersom tiden forandrer seg så forandrer også hverdagen til et vandringsfolk. Det finnes derfor såkalte storbyfulaniere, som ofte bor i byer og betaler andre for å gjete dyrene, og fulaniere som rett og slett har skiftet yrkesretning. Hva nå enn de driver med på hverdagsbasis så har folkeslaget et eget språk, kultur og en levemåte som skiller seg vesentlig ut fra resten av befolkningen. Altså, ikke så veldig ulikt det samer og bønder gjør i Norge. I går (søndag) var det uansett en stor dag for alle kristne fulaniere. De fikk nemlig offisielt overlevert Det Nye Testamentet på sitt eget språk. Nå må det legges til at de første ferdigtrykte eksemplarene av Skriften fant sin vei til Mali allerede i våres. Festen i går var derfor en feiring for offentligheten med mange sentrale statlige og kristelige personer til stede. Litt spesielt å tenke på at her har M.E.L.M. oversettere jobbet i litt over 22 år med oversettelsen, og så befinner jeg meg Mali akkurat når feiringen skal begynne. Snakk om å komme til dekka bord!

Oversiktsbilde av noe av forsamlingen.

Tradisjonelle fulanifestklær

Fremføring av sang laget spesielt for NT-festen, eller Aadi Keyri som det heter på fulani.

En viktig del av store afrikanske fester er å gå likt kledd. Modell f.v. Hans Kristian, Sveinung og André.

Kuflyt(t)ing over Niger

En gang da jeg var liten hørte jeg snakk om en merkelig sport som fantes i de mindre sentrale områdene av kongeriket Norge. Den gikk ut på å snike seg innpå en sovende og bekymringløs ku, for så å velte den. Ikke verdens mest avanserte ”sport”, men absurd nok til at jeg fra den dagen har drømt om å være øyenvitne til det hele. Gleden var derfor stor når det kom meg for øret at Mali har sin egen versjon av den nevnte idretten. Nemlig kusvømming over elva Niger. Jeg tvilte derfor ikke et sekund da tilbudet om å være vitne til Malis største kuoverfart ble lagt på bordet. Resultatet ble en tur det vil gå gjeteord om i mange år fremover.

Kort fortalt så var hele opptrinnet et uforglemmelig kaotisk scenario med masse mennesker, og enda flere kuer i svømmende form. På mange måter kunne det minne litt om belgisk kugalskap, men her var det like mye de tobeinte som stod for galskapen. På slutten av dagen ble det nemlig kåring av den fineste jenta og den beste oksen. Ganske unaturlig sammensetning vil nok mange si, men jeg synes bilmessekåringer i vesten, som f.eks. fineste bil og dame, er hakket mer tragisk. Det var uansett en festlig feiring med mange plaskende kuer og fulaniere kledd i finstasen.

Nå i ettertid har jeg fått forklart at hele oppstyret først og fremst er et resultat av kuflokkenes evige søken etter fôr. Når regntiden slutter tar det nemlig ikke mange uker før gresset nord for Niger forsvinner helt, og en kryssing av elva er helt nødvendig. Her i Mali blir derfor det kjente uttrykket: ”gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet” omgjort til ”gresset er mindre brunt på den andre siden av Niger elva”.

Dag 1


Solnedgang over Niger. Reisen til kuoverfartområdet (evt. Kugangfeltet) ble, som dere skjønner av bildet, gjort med båt. Den tok 9timer hver vei. Reisefølget bestod av 8 nordmenn, en finne, en tysker og 3 maliere. Godt og blandet altså.

Dag 2

Magisk overgang fra natt til dag.

Edvard Grieg kan bare gå og legge seg. Dette er ordentlig morgenstemning!

Trenerbenken har sitt på det tørre, og følger derfor etter med båt. Ryktet vil ellers ha det til at vannstanden i Niger var noe høyere enn normalt den dagen. Her har vi i så fall grunnen.

The Winner of Malian Cow Swimming Championship 2006

Kåring av Miss. Fulanikvinne 2006.

Overgang til dag 3

Som om vi ikke hadde fått nok av kuer så slo vi likså godt leir ved siden av en flokk, som på morgenkvisten viste seg å være svært rauteføre.

Etterord: Jeg har et inntrykk av at den mannlige halvdelen av fulaniere snakker like mye om kuer, som mannfolk i Norge prater om biler og motorer. I følge en lokal fulanier så er det lettere å se om en okse er fin enn en jente. Det er derfor tydelig at jeg har et stykke igjen før jeg blir fullstendig integrert.

Hyrdestund i åpent landskap

Etter flere heftige diskusjoner med meg selv har jeg besluttet å legge ut et bilde som nesten grenser til det usømmelige. Grunnen er ganske enkel. Jeg tror nemlig at det er mange rundt om i den vide verden som lurer på hvordan disse nesten forhistoriske dyrene blir til. Fotografiet under besvarer i så fall de fleste spørsmål som måtte forville seg i den retningen.

Nå gjelder det bare å vente og se om paret forblir barnløse eller om at hyrdestunden resulterer i en liten familieøkning.

Buskemenn og lignende

Jepp, henger da fremdeles i Mali. Har ennå ikke blitt spist av kannibaler eller andre villmenn. Ikke det at jeg tror det finnes så mange av de her nede, men man vet jo aldri. Lever derfor hver dag som den skulle vært den siste, bokstavlig talt. Av den grunn har det blitt mye farting til lands og til vanns den siste uka. Skal forklare nærmere når ting begynner å roe seg litt neste uke, men et lite stikkord for det hele er kuer. Mange kuer...

Sigurd liker Guava (evt. guajava)

Jeg trasker rundt med et stort smil om munnen for tiden. Gjør vel egentlig det vanligvis også, men smilet er i hvert fall litt større enn vanlig. Grunnen er ganske enkel: Guava sesongen har endelig begynt. Det vil si at det er overflod av denne herlige frukten, som igjen betyr at jeg spiser i overkant mye. Har derfor allerede begynt å eksperimentere litt med ulike guavaoppskrifter. I dag stod f.eks. guavapai på dessertmenyen, og i morgen er det guavasorbé som skal testes ut. Målet er å spise så mye før sesongslutt at jeg rett og slett blir litt lei. På den måten vil forhåpentligvis savnet etter frukten være minimal til neste år. Går derfor noen spennende, smilende og ikke minst mette uker i møte!

Visste du at hele verden kan ringe gratis?

Skype er en fin ting.
Med Skype kan man snakke gratis over nettet
i timesvis
hvis man vil

Jeg har Skype,
og headsett med mikrofon.
Har du?

Nope: Det er lett å laste ned programmet fra www.skype.com, og headsettet med mikrofon passer ypperlig til å leke flypilot når man ikke har noe å snakke om eller med. Altså en invistering man vil få mye glede av. (Roger that, over.)
Jepp: Vi talas! (søk på navnet mitt)

Nok en utflukt...

I utgangspunktet burde det være lett å skrive om hverdagslige ting, for det er tross alt det man opplever mest av, men slik er ikke verden skrudd sammen. Derfor er bildene under hentet fra nok en utflukt i de naturskjønne omgivelsene rundt byen min Douentza.

Sanddyna ligger da en ca.25 min lang, og svært underholdene, kjørtur unna min hjemby.

Kondisjonen ble satt på en hard prøve på veien oppover.

Det er i sånne stunder man angrer på at man ikke tok med en volleyball, for hvor digg hadde det ikke vært å spilt beach på toppen av sanddyna?!

Fotoposering er en viktig del av en hver form for utflukt.
Over: André Sæter stiller her i en lekker hvit KRIK t-skjorte med en olabukse som matcher hans ravnsvarte hår.

Under: Sigurd S. Vatne poserer småfrekt på toppen av sanddyna. Antrekket er for anledningen en kroppsnær t-skjorte i en okseprovoserende rødfarge, med en tilhørende nøttebrun bukse av turbanstoff. (Selv ikke den gamle mannen i alle Dressmann-reklamene kunne ha gjort en bedre poseringsjobb!)

Skal komme tilbake med mer hverdagslige ting etter hvert. Det er tross alt nok hverdager å ta av.