Roadtrip i vestafrika

Regnskogen henger truende over de kritthvite strendene. Hvert øyeblikk kan det virke som den veldige tremassen skal kaste seg over og fortære den tynne hvite stripen som markere overgangen til havet. De veldige vannmassene klarer på sin side ikke å være passiv tilskuer til det som skjer, og melder seg derfor inn i kampen ved å terrorisere kystlinjen med hyppige bølgeangrep. Som en kontrast til det hele beveger en smårosa sivilarbeider seg pasifistisk og fredlig på tvers av de to krigsfrontene. Han er på påskeferie, og legger så vidt merke til at en stadig mørkere himmelen også melder seg inn i den pågående elementkampen. Ikke det at militærnekteren bryr seg så mye. Regnet er nemlig et kjærkomment syn, bølgene gjør det bare morsommere å bade og de grønne vekstene frister med søte frukter av flere slag. Allikevel føler feriegjesten den litt trykkende stemning på kroppen. Mulig at det bare er den høye luftfuktigheten, men det er uansett ikke nok til å ødelegge hans svært gode humør. Han har jo tross alt reist 1400km med bil for å oppleve nettopp dette!

Nå kan det virke litt galskap å kjøre så langt for å nyte strandlivets gleder, men da er vi så fall 5kollegaer som er like gale. Ferden gikk nemlig fra Sevaré, gjennom Burkina Faso og helt ned til Ghanas sørligste punkt. Der ble tiden slått i hjel med kubbespill, bøker, frisbee, gode samtaler, bading, volleyball, settlers, god mat, kanotur i en mangroveskog, strandpromenader og besøk i flere lokale fiskelandsbyer, som igjen førte til et ukjent antall konetilbud til André. Eneste lille skår i feriegleden var at samtidig som mine kollegaer og jeg nøt restaurantlivets gleder brøt noen frekke tyver seg inn på hotellrommet. Heldigvis ble bare mitt fotokamera og iPoden til André stjålet. Har av den grunn, naturlig nok, ikke noen bilder å legge ut, men det kommer så snart jeg har fått kopiert fra mine kollegaer. Til da så får dere tro mine ord på at påskeferie Ghana er en vinner!