Februar føk av sted og plutselig var det mars

Travle dager har passert, og roen senker seg nok en gang over Douentza. Februar forsvant i et slikt tempo at en afrikaner hadde blitt utslitt bare å høre på alt som har skjedd. Det gjelder sikkert nordmenn også. Nøyer meg derfor med å fortelle om min lille utenlandstur sammen med to besøkende venninner fra Norge.

Den opprinnelige planen var å ta tog fra Bamako (hovedstaden i Mali) til Dakar (hovedstaden i Senegal), men da jeg skulle kjøpe billettene viste det seg at ting ikke alltid går på skinner i Afrika. Her kommer derfor et lite referat av samtalen jeg hadde med billettmannen på stasjonen i Bamako:

Sigurd: Hei. Jeg bare lurte på om det var noen ledige togbilletter til Dakar i morgen?
Billettmannen: Nja. Det er ledige billetter, men toget er litt forsinket.
S: Ja vel, er det snakk om mye forsinkelse?
B: Toget har ikke reist fra Dakar ennå. Det reiser i dag, eller kanskje i morgen. Vanligvis har vi to tog som kjører, men det andre brøt sammen i fjor. Du får komme tilbake til neste uke. Kanskje det går et tog da…

Dagen etter satt vi på flyet. Kan ikke legge skjul på at min hemmelige agenda med turen var å se og dyppe legemet i havet. Noe jeg også fikk mer enn nok tid til. Dessuten fikk vi lekt litt turister og kjørt mye taxi for å komme oss rundt. Ellers så presterte jeg faktisk å bli forkjølet i løpet av oppholdet. Sånn skjer når det bare er ca. 27 iskalde grader i skyggen…

Sand får jeg på en måte nok av i Douentza, men slike mengder med vann er ikke hverdagskost.

Strendene er samlingspunkt for mosjonister av alle slag.

Katt med Dakar sentrum i bakgrunnen. Bildet er tatt fra øya Ill de Gorée, som var et utsendingspunkt for slaver til den vestlige verden.

Lill og Gerd synes Senegal er (med svensk dialekt) ”Kanon”.