Hvem trenger Supermann?

En mann. En helt. En redningsmann. En hårsveis. En problemløser. En kvinnebedårer. En legende. En sveitserkniv. En mann som alltid finner en utvei uansett hvor vanskelig alt ser ut. En passifist. En person som bokstavlig talt kan få gull ut av gråstei. Jeg snakker selvfølgelig om vårt kjære forbilde, Angus MacGyver. Spilt av den mediterte skuespilleren Richard Dean Anderson.

Saken er at i de siste årene har det florert over av superhelter som skal redde alle og en hver. Ta f.eks. Superman, X-men, The Incredibles, Fantastic Four, Catwoman, Spiderman og Hulken. Stort sett alle er gamle helter som det er tørket støv av, for så å ha blitt modernisert en smule. Ikke noe galt i det altså, men jeg synes det bare er trist at vår kjære kultfigur fra midten av 80-tallet til utpå 90-tallet, går i glemmeboken. Eller, som kanskje verre er, blir sendt i reprise nesten hver eneste hverdag på TV2.

Føler at hverdagshelter som MacGyver taper i konkurransen mot helter med overnaturlige krefter. Resultatet er at de unge i dag heller kaster seg ut fra 2. etasje i håp om at de kan fly enn at de prøver å lage bomber ut fra fyrstikker, tyggis og hvetemel. Ingen av delene går som kjent ann, men jeg mener at det bedre å bli skuffet over at noe ikke sprenger enn at man brekker alle bena i kroppen. Nei, konklusjonen må være at MacGyver må komme frem fra skyggenes dal, for å bli det det en gang var. Nemlig høydepunktet hver eneste lørdag. Frem til det skjer nyter jeg rådet Pete Thornton ga til MacGyver etter et slitsomt oppdrag:" Løs'n på slipset, og ta deg en youghert."