En passifist er ikke lenger hva det en gang var

Her er et typisk bilde av en kjernesunn militærgutt med geværdilla og en sterk indre trang til å drepe alt som kan krype og gå. Eller er det bilde av en sivilarbeider som har misforstått litt av greia med å være passifist? Ingen av delene stemmer 100%, selv om det er en vaskeekte sivilarbeider på bildet. Spilte nemlig en versjon av paintball som heter RAM (Real Action Marker) her en kveld. Utstyret, som vi brukte, er det samme som U.S. Army/Navy pluss mange flere bruker til trening av ulike krigssituasjoner. Altså, skikkelige kompliserte saker. Noe som ikke var komplisert var derimot reglene. Man ble delt opp i to lag, terrorist og SWAT. Terrorsitene skulle beskytte en bombe. SWAT-folka skulle ta bomba fra terroristene. Kort fortalt. Det var om å gjøre å ikke bli skutt, for da var man ute av omgangen. Dette holdt vi på med i 6-7timer, med noen pauser innemellom.

Jeg må ærlig innrømme at det var et skikkelig kick å løpe rundt med et gevær mens jeg visste at når som helst kunne det dukke fram en person med onde hensikter om å pepre meg med små malingskuler. En annen ting jeg må innrømme er at jeg er mye sterkere passifist nå enn før. Grunnen er ganske enkel. Jeg blir bare skutt med en eneste gang hvis jeg deltar i en krig.